Tilbakemelding fra fornøyd kunde!

Jeg fikk spiseforstyrrelse allerede på begynnelsen av ungdomsskolen. Jeg var ikke klar over det selv og det var heller ingen andre som merket det, da jeg spiste og ikke hadde noen typisk anoreksi. Hele sykdommen ble også kamuflert av en ekstrem jernmangel. Jerntilskuddet ga meg store magesmerter, som ble en unnskyldning på hvorfor jeg spiste lite. 

I flere år etter jernmangel hendelsen, og etter jeg sluttet med å bruke jerntilskudd har jeg hatt et anstrengt forhold til mat. Et stort behov for å kontrollere hva, når og hvor mye jeg putter i meg. Jeg har vært klar over at jeg har hatt et anstrengt forhold til mat, men fordi jeg alltid har fått i meg nok næring har jeg alltid tenkt at «Jeg er nå bare en av de som har et litt anstrengt forhold til mat, det er helt naturlig.» Familien min har tenkt på samme måte. 

Høsten VG2 fikk jeg de utroligste magesmerter. Jeg hadde så vondt i magen at jeg ikke klarte å gå til busstoppet da jeg skulle på skolen. Jeg klarte heller ikke spise noe, bare en skje yoghurt ga meg ubeskrivelige smerter. Det var stikkende smerter, mageknipelignende smerter og følelser av at hele mageregionen føltes som en fiolinstreng. 

Jeg kunne som sagt ikke bevege meg og fikk heller ikke i meg noe næring. Fastlegen min så ikke noe annet råd enn å sende meg på sykehuset. (Jeg bor heldigvis i Bergen ikke langt fra Haukeland Universitetssykehus.) På sykehuset ble jeg over en uke. Jeg var på ultralyd, på gastroskopi og tok utallige blodprøver. Legene fant ingen feil med tarmsystemet mitt eller matvareallergier. Alt var i skjønneste orden med kroppen min, og jeg ble til slutt sendt hjem med nesesonde slik at jeg skulle få i meg næring. Jeg var hjemme i flere uker, uten at noe ble bedre. Heldigvis fikk jeg plass hos en psykolog som skjønte at det hele hadde en sammenheng med tidligere spiseforstyrrelse og angst for å få vondt i magen grunnet jernmangel.  Det ble fort mindre ubehagelig og ble etter to måneder kvitt sonden, men alt var likevel ikke på stell og jeg hadde fremdeles veldig ofte magesmerter. Heldigvis ble min mor tipset av en venninne om Bergen Kinesiologisenter. Jeg begynte å gå der, og følte umiddelbart på mer energi og livsglede. På kinesiologisenteret gikk vi enda dypere i meg som person, enn hva vi gjorde hos psykologen. Jeg lærte meg mye om hvordan jeg tenker og ikke minst hvorfor jeg tenker sånn. Det var derfor mulig å snu tankemønsteret mitt. Sammen med kinesiologen lærte jeg meg å kvitte meg med unødvendige tanker og vaner.  Allerede etter første behandling merket jeg meg lettere til sinns. Hver eneste behandling ble en aha-opplevelse. Jeg fikk stadig mer selvinnsikt og samtidig mindre vont i magen. Dette ga påfyll av energi og jeg følte meg også mer fornøyd med meg selv. I tillegg fikk jeg beskjed av kinesologen om at det var hjemme jeg gjorde arbeidet. Jeg fikk på denne måten en behandling hvor jeg under timene mine hos kinesologen fant ut av hva som var utfordringene mine og hvilke verktøy jeg kunne bruke hjemme for å jobbe med utfordringene på en effektiv og god måte. 

Møte med kinesologi har ikke vært noe annet enn positivt for meg. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde hatt det like godt med meg selv i dag hvis det ikke hadde vært for kinesologi. Jeg er kvitt spiseforstyrelser og magesmerter. Jeg har masse energi og overskudd. Jeg har det ordentlig bra. Så bra som jeg aldri hadde drømt om.